Søk
  • Ådne

Trippelsmell for hoteller og reiselivsbedrifter

Den forrige uken var helsvart for norske hoteller og reiselivsbedrifter. Denne uken starter ikke mye bedre. Det er rett og slett natt og dag fra slutten av november hvor Benchmarking Alliance kunne rapportere om RevPAR på linje med 2019 i Oslo. Det var krevende å finne ledige møterom i Oslo sentrum, og bedriftene rapporterte om at de faktisk måtte ta ned kapasiteten på grunn av mangel på ansatte. Scandic Hotels leverte en meget gode tall i sin 3. kvartalspresentasjon, og Petter Stordalen guidet på at Nordic Choice Hotels faktisk kanskje kunne gå break-even i 2021.


Man fikk en ketchup-effekt på oppdemmet etterspørsel, og kredittkortstatistikken til DNB viste akkurat det samme, høyt forbruk på servicetilbud, hoteller, barer og uteliv.

Alt så egentlig veldig bra ut, og en hardt prøvet bransje fikk igjen olje i maskineriet og kjørte på alt det remmer og tøy holder.


Så kom mer smitte.


Så kom Omikron.


Selv om regjeringen ikke ønsket å bruke ordet ny nedstengning, så er det det som er effekten av de tiltakene regjeringen har innført. Naturligvis i kombinasjon med mye smitte, og ny virus mutasjon. Det er reelt sett en ny nedstengning for alle de bedriftene.


Det er litt betegnende at den nye næringsministeren sier at “Vi må ha is i magen”. Forstår han hvordan etterspørsel i reiselivet fungerer? Tiltakene skal vare i 4 uker i første omgang.


Det var den julebordsesongen, med julebord, julekonserter, luncher, sammenkomster, reising og hotellbesøk. Alt som ville bedret likviditetssituasjonen betydelig for en hel bransje i knestående.


Det er nå minst 3 momenter som bør bekymre reiselivet akkurat nå.


Omikron

Dette sier seg selv, og er grunnen til at vi fikk en ny nedstenging. Det er fortsatt uklart om regjeringen ville innført så strenge tiltak om vi kun hadde hatt delta varianten å hanskes med. Overraskende å observere at Høyre har vært veldig offensive i å mene at man trenger sterkere tiltak, selv om de egentlig har en noe mer liberal ideologi. Samtidig burde man kanskje hatt noen tiltak, for eksempel karantene for husstandsmedlemmer av en smittet?

Når dette da gjelder et virus som er mildere enn forrige variant blir dette skjevt og ikke forholdsmessig.


Gjeld

For å holde seg flytende gjennom pandemien har reiselivsbedrifter og serveringssteder tatt opp gjeld.


I tillegg til at de allerede hadde mye gjeld.


Gjennom låneordningen Solberg regjeringen innførte hvor staten garanterte for 90 % av gjelden har overnattings og serveringsvirksomheter tatt opp til sammen 1,58 mrd kr fordelt på 793 virksomheter, noe som gir et snitt på 2 mNOK per bedrift.

Heldigvis har det kommet en justering hvor man går fra tre til seks års løpetid for disse lånene. Likevel skal gjelden betales tilbake, og vi er bekymret for at en rekke virksomheter vil ha utfordringer med å tilbakebetale disse lånene da lønnsomheten i bransjen normalt sett er ganske lav. Statistikknett rapporterer om 1,3 % i driftsmargin i 2018. Dette er et snitt, og da vet vi at noen gjør det meget bra, og vil nok klare seg godt gjennom pandemien, mens andre vil få store utfordringer. Det å få betydelige finanskostnader i tillegg til betjening av gjeld vil mest sannsynlig gjøre disse selskapene insolvente, hvis de ikke allerede er det.


Lånet fra staten kommer også i tillegg til eventuelle andre lån virksomheten hadde eller tok opp fra sin bank eller aksjonærer. For bransjen som helhet hadde de før pandemien slo til en gjeld på totalt 65 mrd i 2018 ifølge statistikknett.


Tidligere kunne også bedriftene skyve på innbetaling av avgifter, men dette ble stoppet denne sommeren. Det betyr at bedriftene foreløpig må betale alle sine avgifter som normalt, og det ser ikke ut til at partene har flagget dette som et krav i denne omgang.


Gjennom pandemien har Skatteetaten ikke sendt konkursbegjæringer, og heller sendt betalingsutsettelser noe som har gjort at vi har et lavere antall konkurser enn det man kanskje skulle forvente.


KPI

Vi kunne lørsdag lese i DN at inflasjonen er den høyeste siden finanskrisen med 5,1 % på årsbasis. Grunnen er de mildt sagt galopperende prisene på strøm og energi forøvrig, som har dratt inflasjonen opp, ser vi bort fra strømprisen og øvrig energi er årsveksten mer normale 1,3 % som er rundt det man kunne forvente. Det er imidlertid gledelig at også prisene på hotell og servering har steget det siste året, og at inflasjonen stiger på grunn av det.


Utfordringen for hotellene kommer ved at husleien ofte beregnes som en % andel av omsetningen i tillegg til en minimumsleie. Når omsetningen er lav og minimumsleien slår inn påvirker dette lønnsomheten direkte, og kan velte hotellet fra overskudd til underskudd.


I de alle fleste husleiekontakter mellom hotelleier, og hotelldriver justeres minimumsleien etter KPI. Når vi har en situasjon med høy KPI blir denne minimumsleien vesentlig høyere, og hotellene er avhengige av å enten selge langt flere rom, eller selge de tilsvarende dyrere enn for et år siden, for å komme i null. Vi vet at RevPAR på landet som helhet er langt under 2019 nivå så langt i 2021.

Vi mener det er god grunn til å gå til din nåværende gårdeier med krav om at husleiekontrakten skal endres slik at den ikke benytter KPI som justeringsfaktor, men heller benytter kjerneinflasjonen som korrigerer ut effekten av nettopp strøm, og annen energi. En gårdeier har ingen kostnader som henger sammen med utviklingen i strøm eller energimarkedet, (kanskje bortsett fra når hotellet bygges og dette legges inn i byggets byggekostnad) mens det naturlige er at de beholder kjøpekraften og at ikke inntekten taper seg i verdi.


Derfor mener vi at husleiekontrakter bør inngås med grunnlag i kjerneinflasjonen og ikke den totale KPI, eller inflasjonen.


Hvem er det som betaler strøm?


Det er hotelldriveren som betaler strømregningen enten gjennom eget abonnement, eller som en del av felleskostnadene i et delt bygg. Det virker ganske urimelig at de både skal belastes høyere strømpris, og få vesentlig økt husleie på grunn av økte strømpriser. Hoteller bruker mye strøm, og etter at oljefyring ble forbudt for noen år siden er strøm og fjernvarme de eneste reelle alternativene for hoteller. Strømprisen for hoteller beregnes basert på den største effekten de tar ut i løpet av en måned, tilsvarende som den ordningen som blir innført for private husstander fra 1. januar 2022. Det vil være krevende for en hotelldriver å be gjestene sine flytte dusjingen fra kl 06.30 til kl 11.00.


Når vi i tillegg legger til at dette er en bransje som er veldig arbeidsintensiv, og har mange lavtlønnede ansatte som ikke ønsker en reallønnsnedgang og har en sterk fagbevegelse i ryggen må vi anta at lønnsoppgjøret til sommeren vil bli krevende. I sum er derfor sterk økning i KPI vanskelig for hotell å absorbere, i tillegg til at husholdningene jo får mindre disponibel inntekt de kan bruke nettopp på reising og uteliv.



Konklusjon

Vi tror at omikron, gjeld og høy KPI blir en ganske krevende cocktail for hotell og reiselivsbransje i månedene som kommer. Likviditeten kan igjen bli ganske anstrengt i en rekke bedrifter med mindre det kommer på plass gode og treffsikre støtteordninger.


Det kan se ut til at bransjen og regjeringen nå er enige om en lønnstøtteordning for å holde ansatte i arbeid, og insentivere de som holder åpent fremfor å honorere de som holdt stengt. Det var dette kompensasjonsordningen i realiteten gjorde. Det tror vi er en riktig innretning, og vil bidra til at ansatte holdes i arbeid, og dermed at kompetansen blir værende igjen i bransjen. I tillegg bør regjeringen oppfordre partene til å justere leiekontraktene slik at ikke bedriftene får en dobbel negativ effekt av sjokkinflasjonen.


Heldigvis kan det se ut til at vi nærmer oss slutten. Skal vi tro de Professor og immunolog Anne Spurkland kan “Omikron være den siste versjonen vi kan det greske navnet på”, og at kroppen etterhvert vil ha nok antistoffer til å stå i mot nye versjoner av Covid-19. Vi håper hun har rett i dette, og at dette er den siste runden med nedstengninger vi ser at og at vi kanskje kan oppleve å få en ny ketchup-effekt i månedene februar til april, som tradisjonelt ikke er de beste innenfor byene, men veldig viktige og nærmest avgjørende for vinterdestinasjonene våre.



Om Edge World

Edge World er et eierselskap som skal ta de muligheter som oppstår i kjølvannet av Covid-19. Vi har lang erfaring innenfor hotelldrift og eiendom, og er har spesielt god kompetanse rundt det å snu hoteller, og gjøre de lønnsomme. Vi kan gjøre rådgiver oppdrag, ta på oss operatør kontrakter på hoteller i Norden, og etterhvert ta posisjoner i eiendom, samt utvikle konsepter og teknologi for de samme næringene.

Bak selskapet står gründerne av Haut Nordic, Sondre Prestegard og Ådne Skurdal.

34 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle